Fra VVS-rørlegger til lekkasjekontrollør og foredragsholder
Merkesdal
Han har brukt 14 år på å jakte lekkasjer i Vestfolds vannledninger. Nå skal Lars Erik Ursin dele erfaringene fra feltarbeidet når RIN og SSTT samler bransjen til felleskonferanse på Gardermoen i august.
Månedens RIN-profil er lekkasjekontrollør og skal bidra som foredragsholder på RINs og SSTTs felleskonferanse på Gardermoen i slutten av august, med et innlegg om lekkasjesøk i praksis. Benytt anledningen til å bli kjent med Lars Erik Ursin fra Vestfold Vann. I artikkelen kan du lese om hvilke tiltak Vestfold Vann har benyttet for å redusere lekkasjetallet betydelig.
Lars Erik Ursin bor i tettstedet Melsomvik i Sandefjord, er opprinnelig utdannet VVS-rørlegger og har arbeidet som lekkasjekontrollør i det interkommunale foretaket Vestfold Vann siden 2011. Han har bistått Nasjonalt senter for vanninfrastruktur med kompetansedeling, men dette er første gang han skal holde foredrag på et RIN-arrangement.
Erfaringer han skal dele
– Har du begynt å forberede deg til presentasjonen?
– Ja, det er bare to uker til, så det meste er klart! Hovedpunktene jeg skal beskrive handler om soneregnskap, sonesøk, lydloggere og marklytting. Det er mulig jeg også kommer innom trasesøk. I foredraget vil jeg legge vekt på viktigheten av å bruke dette som verktøy, kombinert, for å få ned lekkasjene. Effektiv innsats for å redusere lekkasjene forutsetter at en har et regnskap, at en vet hvilke verktøy en skal benytte og hvordan de skal brukes, og at en leter på riktig sted, svarer han erfarent.
Effektiv lekkasjekontroll i Vestfold Vann
Vestfold Vann IKS et interkommunalt selskap etablert i 1968. Nå eies det av de 6 Vestfold-kommunene; Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand. Selskapets oppgave er å forsyne eierkommunene med vann som holder drikkevannskvalitet.
– Vi er seks ansatte i avdelingen for lekkasjesøk, fem av oss er ute i aktivt arbeid. At vi er såpass mange gir oss et godt faglig miljø, og fordi vi kun arbeider med lekkasjer får vi konsentrere oss om oppgavene og få erfaring nok til å kunne utføre et godt faglig arbeid. Vi har fordelt kommunene mellom oss og har ansvar for hver vår kommune, beskriver Lars Erik Ursin.
Lekkasjekontrollørene samarbeider tett med driftsavdelingene i kommunene. Det er de som eier nettene, mens operatørene fra Vestfold Vann har i oppgave å overvåke nettet og finne lekkasjene.
Målrettet innsats gir resultater
– Du har arbeidet med lekkasjekontroll siden 2011, hva er det som gjør at du trives?
– Det er en veldig fin jobb hvor vi får arbeide mye ute. I og med at vi har ansvar for hver vår kommune, har vi også stor frihet til å styre arbeidet selv. Dessuten er selve arbeidet givende. Det er gøy å se at resultatene i de ulike sonene blir bedre og bedre, etter hvert som vi arbeider. Det gjør godt å få bekreftet at det vi legger en innsats i, har effekt, sier Ursin entusiastisk.
I regionen har arbeidet med aktivt lekkasjesøk pågått siden 1990-tallet. Ledningsnettet er for lengst delt inn i hensiktsmessige soner, og det er stor bruk av vannmålere. Lekkasjekontrollørene benytter driftsprogram, analyseprogram og kart i arbeidet.
– Alt av effektive verktøy er på stell, så for oss er det bare å jobbe ute for å finne lekkasjene. Lekkasjepunktene på de kommunale ledningene registreres. For private stikkledninger beskriver vi lekkasjene uten å definere punktene.
Her er Lars Erik Ursin ute i felt, på jobb for å avdekke lekkasjer. Torsdag 28.8 deler han erfaringene sine i et foredrag om lekkasjesøk i praksis, på RIN og SSTTs felleskonferanse!
Tallene begynner å bli bra
Lars Erik Ursin arbeider med sonesøk hele tiden. Han anslår at han finner 2–3 lekkasjer i uken. Alle er små, med lekkasje på under en liter i sekundet. De aller, aller fleste lekkasjene er på private stikkledninger. Mange er i skjøter på plastledninger.
– Det systematiske lekkasjekontrollarbeidet har pågått så lenge at de store lekkasjene er funnet, og nettet er stabilt, utdyper han.
For Vestfold Vann er snitt-tallet for lekkasjer på drikkevannsnettet nå 27–28 prosent, men tallet varierer mye fra kommune til kommune. Noen har også lyktes i å nå målet og er nede på 16 prosent.
Yrket uten utdanningsvei
– Det finnes ingen videregående skoleutdanning for lekkasjekontrollører. Hvordan kom du inn i fagområdet?
– Helt tilfeldig. Jeg jobbet som VVS-rørlegger og så innimellom bilene til de som jobbet med lekkasjekontroll og var ute i gatene. Så kom jeg over en jobbannonse som jeg syntes var spennende, søkte på stillingen og siden har jeg vært her. I 2012–2013 tok jeg også RINs kurs i lekkasjesøk. Det var veldig bra.
Samarbeid som nøkkel til suksess
– Har du gjort deg noen tanker om kompetanseheving og rekruttering fremover?
– Det er et smalt yrke, uten utdanning, og hver lille kommune kan ikke ha egen avdeling for lekkasjesøk. Jeg mener at kommunene må samarbeide, som vi gjør gjennom Vestfold Vann. Fagmiljøet vårt er en formidabel styrke. For å bli god, må en bruke mye tid på lekkasjesøk. Derfor kan en ikke ta på seg mange andre oppgaver samtidig. Jeg tror at samarbeid på tvers av kommunene er fornuftig og kan gjøre at flere lykkes i innsatsen for å avdekke lekkasjene. I tillegg er det godt at RIN har lekkasjesøkerkurs. Det er en god arena for å begynne å lære, og knytte nettverk.
Ser frem til å dele erfaringer på Gardermoen
– Har du noen tanker om hva RIN kan bidra med?
– RIN har en viktig oppgave i å samle bransjen. Fagfeltet er snevert, og det er små forhold i de fleste kommunene. Da er det viktig å ha RIN som et sted vi kan møte andre, knytte kontakt og lære av hverandre. Også vannsenteret, hvor det nå er mulig å trene på det praktiske ute, er et veldig bra tilskudd.
– Og nå skal du selv bli med på å dele kunnskap for RIN, på konferansen.
– Ja! Jeg har vært mye med på RINs fagdager tidligere og ser virkelig frem til årets konferanse. Vi sees der!
Foreddraget hans er gjennomføres i grupperommet for Lekkasje og trasésøk, torsdag 28.8. Dersom du mot formodning ikke har meldt deg på RINs og SSTTs felleskonferanse, har du forrtsatt mulighet. Full info finner du her!