Fra kjørelærer til lekkasjelytter
Merkesdal
Kunnskap er viktig, og en er aldri utlært. Mens venninner på samme alder har begynt å snakke om hva de skal gjøre når de nærmer seg pensjonsalderen, har Sissel Milvang kastet seg over studiet i Vann og avløpsteknologi for driftsoperatører.
Det er mange veier inn til arbeid innen drift og vedlikehold av ledningsnettet. Månedens RIN-operatør er utdannet kjøreskolelærer!
– Snakk med Sissel Milvang, lød tipset fra et av RINs medlemmer.
Du har kanskje møtt henne. Med en fartstid på 20 år i faget, deltok hun på fagtreff allerede da RIN-samlingene fortsatt ble gjennomført i Søgne, og overnattingen foregikk i campinghytter.
– Da var miljøet så lite at samlingene ble gjennomført privat. Men jeg har også vært med på flere fagtreff senere og tatt RIN-kurs, både i rørinspeksjon, høytrykkspyling og lekkasjesøk. Jeg er veldig glad for kursene RIN arrangerer og for å møte kollegaer og andre på fagtreffene, forteller Sissel Milvang.
Sissel Milvang liker å jobbe ute, å bevege meg og komme seg rundt.
De siste fem årene har Milvang arbeidet med lekkasjelytting i driftsavdelingen i Vann og avløp, Bærum kommune. Tidligere har hun jobbet med rørinspeksjon og høytrykkspyling i samme avdeling. Der begynte hun for 20 år siden. Opprinnelig er hun fra Lier, men da Sissel Milvang fikk jobb i Bærum, flyttet hun dit. Det er greit med kort arbeidsvei.
– Du er utdannet kjørelærer. Da er det jo en selvfølge å begynne som operatør på ledningsnettet!
En jobb med varighet
Sissel Milvang svarer først med en liten latter.
– Som kjørelærer jobber en døgnet rundt. Med små barn gikk det ikke. Derfor begynte jeg med andre ting. Jeg søkte på det som var ledig der og da. Blant annet kjørte jeg søppel og arbeidet på sykehus. Så dukket det opp en annonse om at Bærum kommune trengte rørinspektør. Da var jeg gift, mannen min arbeidet i driftsavdelingen i Lier og fortalte meg at dette er den ideelle jobben for deg.
– Visste du noe om hva du gikk til?
– Nei, jeg ante ingenting om hva jobben gikk ut på. Det eneste jeg hadde øvd på på forhånd, var å åpne et kumlokk. Men intervjuet gikk greit. Driftsavdelingen i Bærum var ute etter å ansette damer. Miljøet trengte det. Jeg fikk ikke beskjeden så tydelig den gangen, men damer var oppfordret til å søke. Så fikk jeg jobben i runde to.
– Og det er 20 år siden?
– Ja, svarer hun, og kommer senere i samtalen med en overraskelse i jobb-sammenheng.
Trivelig miljø og arbeidsoppgaver
– Det betyr at du først arbeidet innen en rekke ulike jobber i løpet av det som må ha vært forholdsvis kort tid. Så begynte du med rørinspeksjon og høytrykkspyling, og senere lekkasjesøk, og her har du blitt værende. Kan du forklare årsaken?
– Jeg liker å jobbe ute, å bevege meg og komme meg rundt. Da jeg startet, var miljøet spesielt – det har utvilsomt endret seg – likevel trivdes jeg i miljøet og hadde det gøy. Det er noe med å jobbe sammen med en gjeng folk som gjør hverdagen trivelig. Jeg liker også selve arbeidsoppgavene godt, beskriver lekkasjelytteren.
De siste fem årene har Sissel Milvang arbeidet med lekkasjelytting i driftsavdelingen i Vann og avløp, Bærum kommune. Tidligere har hun jobbet med rørinspeksjon og høytrykkspyling i samme avdeling.
Spennende lekkasjejakt
Det var i korona-tiden hun gikk over til lekkasjelytting. De trengte folk der, og hun syntes det var på tide å prøve noe nytt. Ekstra kjekt var det at en av de ansatte i gruppa oppfordret henne til å søke da en stilling ble ledig.
– Egentlig var jeg nok litt skeptisk til å bytte. Jeg var veldig glad i å kjøre de store bilene og å jobbe med høytrykkspyling og rørinspeksjon. Men også lekkasjesøk er veldig, veldig moro å drive med. Det kan være tungt når vi ikke finner lekkasjen, men når det løsner og en finner lekkasjepunktet – da er det enda kjekkere! Det er noe eget å få være med på hele prosessen. Jeg liker det, og det er alltid spennende å følge med på om vi har truffet riktig når vi påviser det endelige gravepunktet.
Lønn og fagkunnskap
– Som så mange andre kom du inn i dette arbeidet via omveier og tilfeldigheter. Mange sliter med å rekruttere. Har du gjort deg opp noen tanker om dette?
– Rekruttering er vanskelig. Det sliter vi med også. Mye handler nok om lønn. Det kommer vi ikke unna. Av og til får vi gode søkere, som forsvinner når de får høre hva lønna er. Lønnsnivået er nok et problem for kommunene generelt, mener hun, og er også opptatt av kompetansen og kompetansebehovet.
– Vi lærer mye gjennom jobben vi gjør, men da er fagnivået helt avhengig av kunnskapen og arbeidsformen til kollegaene i hver enkelt kommune. Det er deres kompetanse som blir videreført. Faren er at om hele avdelingen er dårlig, så blir også det dårlige videreført.
– Jeg savner et større miljø, hvor vi kan lære av andre, beskriver den etter hvert erfarne kvinnen.
Sørger for ny input
– Selv studerer jeg Vann og avløpsteknologi for driftsoperatører på Fagskolen Innlandet, i Gjøvik for tiden. I tillegg har vi jo muligheten for å ta RIN-kursene.
– Du har jobbet i faget i 20 år, og har begynt på et studie på en fagskole?
– Ja. Det er utviklet i samarbeid med blant annet Norsk Vann, og er både inspirerende og lærerikt.
– Og hvor lenge er det siden sist du satt på skolebenken?
– Det må være 30 år! Ja, det var mye nytt da vi startet, og vi må sitte stille i lange perioder! Det kan være litt utfordrende, men er samtidig virkelig gøy. Studiet er deltid og for folk som er i arbeid, så vi møter fagfolk fra hele landet. Stort sett er det folk som jobber med det samme, likevel får vi en annen input, og det er veldig god aldersspredning, understreker Sissel Milvang.
Jobben innen vann og avløp er variert, ingen tvil om det!
Litt ris og ros
Blant det hun setter pris på ved studiet er å få kunnskap om hvordan ting gjøres andre steder og hva som fungerer der – kunnskap som hun kan ta med seg tilbake til jobben i Bærum.
– Er det noe annet du savner, noe som RIN kanskje kan bidra med?
– Nja ... jeg vet ikke hvem som kan bidra, men i kommunen er avstanden mellom de som sitter inne og oss ute en utfordring. Jeg savner at de som sitter inne ser oss og har bedre kontakt med oss. Innen lekkasjelytting har vi begynt å ha månedlige møter med de som får rapportene våre, så i Bærum er vi på vei. Reidar (Reidar Kveine, senioringeniør i Vann- og avløp i Bærum kommune og tidligere styreleder i RIN, red. anm.) er også flink til å koble oss og å være oppmerksom på folkene som jobber ute. Men ellers kjenner vi ikke de som sitter inne – det savner jeg i hverdagen, og det kan av og til være litt demotiverende. Vi må liksom kjempe, unødig mye, hele tiden.
– Hva gjør du med det?
– Nei, vi må motivere oss selv da, og det går! Vi har heldigvis et godt miljø oss imellom. Samtidig – vi opplever at folk slutter, og det tror jeg kan være koblet til at vi ikke blir motivert. Men du må få med at vår fagansvarlige er flink til å motivere, så det er bra!