Fra felleskonferansen: Foredrag fra fersk lekkasjesøker
Merkesdal
Hovedbildet: Under Felleskonferansen snakket Jonas Lillevik Syvertsen, fra Oslo VAV, om hvordan det var å være nyansatt lekkasjesøker, han beskrev også erfaringer og læring for et lydhørt publikum.
For RINs faggruppe «Lekkasje og trasésøk» holdt Jonas Lillevik Syvertsen foredrag om sine erfaringer og ting han har lært etter ett år som lekkasjesøker for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, under felleskonferansen i august. Han har alltid vært klar over at vann er viktig – likevel - ett år i jobben har også gjort noe med Syvertsens syn på vann og resultatet av innsatsen lekkasjesøkerne gjør.
Jonas har bakgrunn som rørlegger, med avlagt svennebrev i 2016. I læretiden, og etterpå, arbeidet han med service hos private og på nye hus og villaer rundt om i Oslo. Han har vært med på å montere rigger og moduler rundt om i Norge, og vært involvert i store prosjekter som stasjonsbyen i Lørenskog ved SNØ og som BAS/prosjektleder for rørleggere på Follobanen i Oslo. Så dukket det opp en ledig stilling som lekkasjesøker i Oslo VAV. Den fikk han, og på bare ett år har Oslo-mannen på 29 år avansert til stillingen som avdelingsingeniør, med fagansvar for overvåkingsparker i programmet ATRIUM.
Hvorfor valgte Jonas Lillevik Syvertsen å begynne som lekkasjesøker?
Fordi:
- Vann er mer verdifullt enn gull, uten vann stopper alt.
- Norge har rikelig tilgang til vann, men vi mister enorme mengder hver dag.
- Hver dråpe teller: både økonomisk og for mennesker.
- Han ville bruke rørleggererfaringen sin til noe større.
- Han ønsket å bidra til å redde vannet.
– Så er det et utrolig interessant yrke, beskrev han for forsamlingen.
Fra ide til virkeligheten
Som rørlegger visste Jonas selvfølgelig om lekkasjer og at lekkasjesøking var et tema. Men ... når han ser tilbake, var det overraskende hvor lite han likevel visste. Enkelt forklart trodde jeg lekkasjesøk var:
- å lytte i kummer og høre sus fra lekkasjen
- å sette ut loggere, mikrofoner eller hydrofoner for å få en indikasjon på hvor lekkasjen er, eller ha så flaks å åpne en kum der lekkasjen faktisk spruter deg ned.
Virkeligheten er avgjort mer kompleks enn som så.
Å være lekkasjesøker i Oslo handler også om godt samarbeid med andre. Her har Jonas fotografert en av VAVs rørleggere, som monterer en reperasjonsmuffe.
Vanning av hager
I Oslo er det ikke krav til vannmålere i eneboliger, det kan føre til massiv vanning. Under foredraget viste han bilde av en 20mm PE svetteslange, i en villahage, hvor det ble produserte over 200 kg bær sommeren i fjor.
– Først trodde vi faktisk vi hadde lokalisert en lekkasje på en hovedvannledning. Så viste det seg at punktet vi hadde funnet var på en stikkledning, og at «lekkasjen» skyltes et enormt vanningsanlegg til hagen. Så har vi masse fine drikkevannsfontener, rundt om i byen. De lager «fin sus» på vannledningene våre, og er ikke alltid på kart. I tillegg kommer lekkasjer på hovedvannledningene, som ikke lager lyd, forklarte Jonas.
Blant lekkasjene han viste bilder av var en på en stikkledning, hvor det hadde vært lekkasje over en lengre periode. Den lot det seg ikke å gjøre å finne via rutine-søk, men takket være Atrium-programmet, fant de også den.
Blant utfordringene i Oslo er mye fremmedstøy. Væskene i fjernvarmerør og gatevarme høres noen ganger ut som lekkasjer. I tillegg kommer evig sus og støy fra trafo-stasjoner, tog og t-banen. Trikken lager mye «fin lyd» i grunnen, og noen ganger det rene kaoset.
Hoved- eller stikkledninger
Lekkasjesøkerne i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune pleier å gå rutine-søk når de har soner hvor de mistenker at det er lekkasjer. Da benytter de meggeren, et apparat til marklytting, med ventillytter og lytter systematisk etter sus i kummer. Når de får indikasjoner på lekkasje, setter de ut noen loggere. Som regel benytter de mikrofoner, hvis ledningsnettet er av plast, benytter de hydrofoner.
Et evig aktuelt tema er lekkasjer på private stikkledninger. Hvis lekkasjesøkerne i Oslo VAV mener det er lekkasje på privat stikkledning, tar de befaringer og setter en logger hos de private, så tar de en log-kjøring for å se om de får punkter på kommunens ledning eller om det er lekkasje på den private ledningen.
Programmvare til hjelp
Jonas Lillevik Syvertsen arbeider mest med programmet ATRIUM, som han har ansvaret for. Der benyttes fast monterte loggere; hydrofoner og mikrofoner. I Oslo står om lag 500 fast monterte loggere rundt om i soner, som i meter ledning utgjør soner på størrelse med små og mellomstore kommuner i Norge.
Atrium-programmet overvåker som et «veldig fint grov søk hjelpemiddel» som gjør det mulig å gå nesten rett på lekkasjen, slik at de kan ta fin-søket der lekkasjen er.
Under foredraget beskrev han også to helt ulike lekkasjesøk fra virkeligheten i felt. Ett var fra en lekkasje i en motorvei, hvor de avdekket to lekkasjer midt i en av Oslos mest trafikkerte veier. Utfordringer var først og fremst høyt støynivå fra trafikken og vanskelig tilgjengelighet.
Å lokalisere og fjerne en lekkasje under en motorvei ... krever blant annet gode forberedelser.
Lekkasjer under motorvei
Slike jobber må planlegges grundig. Denne var en selvskreven natt-jobb, hvor de benytter bufferbiler og kjegler. Etter at området var sikret, slik at det er trygt for dem, satt lekkasjesøkerne ut logger og lyttet med marklytteren der de fikk markert punkter.
Så merket de av punktet hvor de fikk indikasjoner på at lekkasjen var, og planla med nattjobb også for gravingen.
I dette konkrete tilfellet fant de indikasjon på to punkter, under 100 meter fra hverandre. De grov ned til punktet hvor det var sterkest indikasjoner på lekkasje, og fant et nesten tverbrud. Lekkasjen ble utbedret med en reparasjonsmuffe på ledningen. Etter utbedringen gjennomførte de en ny log-kjøring, som resulterte i en enda sterkere indikasjon på lekkasje nr. 2. Også denne resulterte i nattarbeid.
Når grunnen fylles med vann, påvirker vannet lyden i grunnen.
– Allerede da de begynte å grave i asfalten så vi at det var masse vann i grunnen, på grunn av lekkasjen. Også her var det nesten tverbrud, som ble reparert med muffe, fortalte Jonas Lillevik Syvertsen.
Imponert over fellesinnsatsen
Et viktig læringspunkt fra denne jobben er at mye vann i grunnen dreper mye lyd.
– Igjen var motorveien klar for full trafikk igjen før morgenrushet startet. Jeg blir ganske imponert over de forskjellige lagene som er med ut på en sånn jobb:
- Filen hvor vi skal jobbe når natten kommer sperres.
- Det graves ned.
- Lekkasjen repareres.
- Grøften fylles i.
- Veien re-asfalteres.
- Før morgenrushet startes er motorveien åpen og fin å kjøre på.
– Det er masse pendlere som kjører på denne veien, for jobben sin i Oslo. Når de kommer om morgenen legger de ikke en gang merke til at vi har gravd opp motorveien i løpet av natten, fortalte han med et smil.
Alle bildene brukt i artikkelen er skjermbilder fra fra Jonas Lillevik Syvertsens foredrag.
Utfordring og lærdom
Det hender også at lekkasjesøkerne blir lurt av forholdene rundt en lekkasje – men også det er det mye læring i.
– Her trodde vi at vi hadde avdekt en lekkasje på en hovedvannledning, så var det på en stikkledning. Stedet var mitt i Oslo sentrum, hvor vi har mye ringeledninger. Det rant vann ut fra utsparingen i en kum og det var fin sus i kummen også. I området er det gatevarme i veien, tog og t-bane i tunnel, samt restauranter og lokaler som bruker mye vann. Derfor bestemte vi oss for å ta en natt-kjøring med loggere. Vi fant et punkt ved en anboring, spurte om en befaring der, fikk stengt av vannet til bygget og satt en logger på stoppekrana. Det har vært flere tilfeller hvor vi har bedt om en befaring, så blir det stille når vi stenger vannet. Da har det vist seg at lekkasjen har vært intern hos kunden, som et rennene toalett eller sikkerhetsventil som er ødelagt, uten at kunden har lagt merke til det. Etter marklytting var vi enige om at lekkasjelyden er ovenfor anboringen. Men – da vi grov oss ned for å reparere hovedledningen, viste det seg at også stikkledningen gikk der ...
– Læringspunktet er at vi kanskje burde ha trassesøkt der. Vi skal ikke alltid stole på kart. Der var anboringen tegnet inn feil i kartet.
Kan også bli farlig
– Slik er hverdagen. Hver jobb er forskjellig, og ingen lekkasjesøk er enkle. Vi må tilpasse oss og hvordan vi arbeider til bymiljø, trafikk og infrastruktur, understreket han.
I Oslo sentrum er det mye gateparkering, og der er det som regel også kummer. De har opplevd at en bilister har vært frekke nok til å fjerne kjeglene deres når de har satt ut loggere, og parkert nesten over kumlokk. Bare 5 cm. lengre bak, ville det ikke vært mulig for dem å få opp loggeren igjen.
En annen utfordring er leire i grunnen, og ingen glemmer noen gang det som skjedde i Gjerdrum. Grunnen blir som suppe, når du får vann i bevegelse i leire.
– Vi hadde faktisk en lekk ved en langrennsløpe, hvor lekkasjen hadde gravd ut et ganske dypt synkehull under snøen. Vi har også hovedvannsledninger utenfor eneboliger. I ett tilfelle måtte huseier fjerne tøflene sinne fra inngangspartiet, før vi grov oss ned på vannledningen. Da har du ikke lyst til å ha et tørt hull, forsikret avdelingsingeniøren i VAV.
Like utenfor inngangspartiet i denne Oslo-villaen går en hovedledning. Der måtte huseieren fjerne tøflene sinne fra inngangspartiet, før de grov seg ned på vannledningen. Se også synkehullet på bildet oppe til høyre.
Økt respekt for vann
Jonas Lillevik Syvertsen startet som rørlegger, med fagbrev for ni år siden. Han har stått i grøfter, ute i felt, for å tine opp frosne rør, som gjorde at kundene hadde mistet vannet.
– Jeg ser hvor viktig vann er i alt vi gjør. Som lekkasjesøker ser jeg nå at jobben vår handler om noe enda større; å ta vare på en av de viktigste ressursene vi har. I Oslo er det ikke alltid lett. Vi har T-bane, høyspent, gatevarme, gamle rør og kabler i bakken. Men vi finner lekkasjene og vi lærer hele tiden. Det er jeg utrolig stolt av å være en del av.
Jeg er ny i dette faget, og jeg lærer hver dag – av kollegaer, av erfarne lekkasjesøkere, av ledelsen. Det fellesskapet gjør oss sterkere, og det gjør at vi kan løfte faget videre sammen. Så hvorfor brenner jeg for dette? Fordi hver lekkasje vi finner, hver dråpe vi redder – det betyr noe. Det betyr noe for økonomien, for miljøet og for folk som lever i denne byen.