Fra årsskiftet er avskrivningsreglene for vann- og avløp endret. Tanken er at forlengelsen skal bidra til å senke veksten i VA-gebyrene, fordi kapitalkostnadene fordeles over lengre tid og i henhold til generasjonsprinsippet for VA-kostnadene. Da er vel alt bra – eller? 

Fra 1. januar 2026 er det innført en lovendring som blant annet innebærer at maksimal avskrivningstid for ledningsnett utvides fra 40 til 80 år, og fra 20 til 40 år for visse anlegg innen vann- og avløpstjenesten, slik som renseanlegg og pumpestasjoner.
− Tanken bak er at innbyggerne skal betale for den delen av tjenestene de faktisk bruker. Fordi ledningsnettet varer i mange tiår, er det rettferdig at kostnadene fordeles over tid, slik at også framtidige innbyggere betaler for investeringene som kommer dem til gode, refereres kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran i en pressemelding fra regjeringen. 

To hovedfaktorer

– For kommunene blir dette en helt ny virkelighet. De som ikke har kontroll på ledningsnettet sitt i dag, må virkelig stå på for å få ledningsnettet sitt kartlagt og inn i et digitalt system så fort som mulig, sier RINs styreleder Trond Alm.
Jan Stenersen, nestleder i SSTT og leder av den norske arbeidsgruppen i SSTT, nikker enig.

Trond Alm og Jan Stenersen var innom temaet i sin åpningstale på felleskonferansen i august i år. De er begge opptatt av konsekvensene endringene får for kommunene knyttet til drift og vedlikehold av ledningsnettet, arealplanlegging med mer, samt totalkostnadene. Og som alltid er det de mellomstore og små kommunene som med stor sannsynlighet får størst utfordringer.

Frykter for soveputeeffekten

Avskrivningstid er den tiden det tar å betale ned beløpet en har lånt. Jo lengre avskrivningstid – jo lengre kan en vente med å betale ned hele beløpet. Men i mellomtiden påløper rentene …
At avskrivningstiden er forlenget kan bety at VA-avgiftene her og nå ikke stiger så mye som om dagens avskrivningstid var beholdt. Samtidig er det en fare for at totalbeløpet blir virkelig stort – en gang i fremtiden. Har du et huslån som skal betales ned i løpet av 40 år, og det plutselig kan betales ned i løpet av 80 år, hva utgjør det med totalkostnaden? Du betaler jo renter på lånebeløpet til det er nedbetalt i sin helhet.

– Det ligger en fare i at forlenget avskrivningstid kan bli en sovepute, hvor kommuner utsetter å få betalt ned på lånene. Dersom kommunene for å holde samme investeringsgrad benytter avdragspengene til å betale renter fremfor avdrag, utsettes nedbetalingen av lånene. Da skyves kostnaden over på barn og barnebarn – og det er dårlig samfunnsøkonomi, beskriver de to samstemt.

Da må det vedlikeholdes

– Det er ikke så lenge siden avskrivningstiden var 25 år og ble utvidet til 40. Nå er det plutselig en dobling, til 80 år. Når kommunene skal betale ned en investering i 80 år, må kommunene også garantere at ledningsnettet har en forutsetning for å leve i 80 år og bli liggende der så lenge. Det betyr blant annet at en blir nødt til å ha et mer bevisst forhold til hele arbeidet på ledningsnettet, fra planlegging til drift, for å kunne opprettholde levetiden uten å forringes. Dette betyr at kommunene må legge mer innsats i driften av ledningsnettet. De må filme mer, de må ha et system for å ta vare på filmene og systematisere kunnskapen fra rørinspeksjon videre inn i budsjettet – og det må settes av penger til å utbedre skadene, beskriver Jan Stenersen.

Per nå skjer vedlikehold av ledningsnettet i altfor stor grad etter innfallsmetoden i mange kommuner. Det er bra at dette endres, men har landets 357 kommuner ressursene som trengs for å håndtere utfordringene?
– De store kommunene har ressurser, men vi har flere hundre kommuner som neppe forstår konsekvensen av at avskrivningstiden endres – fordi dette ikke har vært et tema.

Konsekvensene for drift og vedlikehold

Når ledningsnettet skal nedbetales over 80 år, må en også sikre drift og vedlikehold av dette gjennom hele livssyklusen.
– Ledningsnettet er en levende organisme. Det trenger vedlikehold og ettersyn hele tiden. Før var det snakk om å gå kumrunder og å overvåke ledningsnettet. Nå – når vi har kommuner med 20.000 kummer – det skal mye til å overvåke det. Spesielt for små kommuner som verken har ledningsnettet inntegnet på kart eller folk nok. De kan ikke vedlikeholde kummer og ledninger de ikke aner hvor er, minner Trond Alm om.

Deres fremste akuttråd til kommunene er å begynne å rengjøre/spyle og filme ledningsnettet, registrere inn lekkasjene og få målt inn ledningene i kommunens ledningskart.

Krav til kommunene

Det trengs av mange gode grunner og er viktig også for å gi oversikt over områdene som fungerer, de «grønne og gule områdene» i ledningsnettet, som ikke skal saneres. For hvert år levetiden på deler av ledningsnettet forlenges, får vi en formidabel besparelse.
Uten detaljkunnskap om ledningsnettet blir det fornyet i takt med trafikktiltak og annet, fordi «det passer slik».

Det er for øvrig ingen automatikk i at avskrivningen kan forlenges til 80 år. Kommunene må gjøre en konkret vurdering av den reelle økonomiske levetiden til ledningsnettet før de velger avskrivningsperiode. Også derfor må kommunene få kontroll på detaljene i eget ledningsnett.

Fra Norsk Vann-artikkelen: Endring i budsjett- og regnskapsforskriften og selvkostforskriften: «Dersom forventet gjenværende utnyttbar levetid skulle være kortere enn gjeldende avskrivningsperiode, skal avskrivningsplanen forkortes tilsvarende». Videre: «Med utnyttbar levetid siktes det til den perioden eiendelen forventes å kunne brukes. Kommunen må altså ta stilling til hvor lang den utnyttbare levetiden kan forventes å være, ut fra en faglig vurdering av teknisk tilstand og andre forhold som påvirker levetiden.Det kan være vanskelig å vurdere hvor lang forventet levetid er og hvor lang avskrivningstiden skal være, for eksempel for ledningsnett med lang levetid eller eldre anlegg. I vurderingen av den forventete levetiden vil usikkerhet være et vurderingsmoment.» Les mer her.