Møt Ole Jakob Bjerke, teknisk sjef i PAM Norge. Han etterlyser større respekt for praktisk fagkunnskap, bedre tilrettelegging for sluttkontroll og tettere dialog mellom aktørene i VA-bransjen. 

PAM Norge er en betydelig leverandør av duktile rør til det norske markedet. Det dreier seg om rør til vann, avløp og kraftverk, i dimensjoner fra 100 til 2000 mm.

– Vi selger også alt mulig annet relatert til rørene, som deler og ventiler. I praksis kan vi levere komplette systemer fra A til Å, beskriver teknisk sjef i Norge, Ole Jakob Bjerke.

Han er engasjert i prosjekter, prosjektering, opplæring og bevisstgjøring, både innen materialene PAM forhandler og innen VA generelt.

Han har erfaring fra 20 år i vannbransjen, og arbeidet i PAM Norge siden 2018. Nå er han invitert til en samtale om bedriften som RIN-medlem. Bakgrunnen er blant annet at PAM Norge tidligere arrangerte sin egen VA-konferanse. Denne er nå videreutviklet til Infraløftet, som skal gjennomføres i samarbeid med Basal og Rambøll. Konferansen arrangeres for første gang i februar 2027.

Les mer på infraloftet.no.

– Målet er å etablere en møteplass for beslutningstakerne. Vi er opptatt av å løfte kvaliteten på arbeidet som gjøres innen kritisk infrastruktur, beskriver han.

På konferansens nettside utdypes formålet: Infraløftet skal samle ledere og beslutningstakere fra offentlig og privat sektor til en konferanse om hvordan vi kan bygge vanninfrastruktur smartere, raskere og mer kostnadseffektivt.

– Det irriterer meg noe så grenseløst!

– Kvalitet, effektivitet, kunnskap og kostnader henger sammen. Nå er vi i beredskapsuken i beredskapsåret. Det vi sjelden eller aldri hører om, er menneskene, operatørene, som jobber på ledningsnettet.

– Nå kommer du inn på en kjepphest jeg har. Fordi jeg til stadighet er ute og snakker med folk hører jeg ofte at det er litt lav yrkesstolthet blant de som utfører arbeidet i grøfta. Det irriterer meg noe så grenseløst! Problemet jeg ser mest av, er at de som arbeider i grøfta, har lav yrkesanseelse blant dem som sitter litt høyere oppe i systemet, og som nettopp skal ha kontakt med operatørene.

Han mener de som planlegger og prosjekterer, i langt større grad burde rådføre seg med praktikerne.

– De burde ringe dem som kjenner forholdene, før de skal planlegge en ledning, eller når en ledning er ferdig planlagt. Ta for eksempel en ledning som skal trykkprøves, men som ikke er planlagt for det. Så kommer dagen da trykkprøvingen skal gjennomføres, og så sitter de der … Dette er en hverdagslig utfordring for oss. Den er hverdagslig, men utgjør et kjempestort problem. Det ville spart samfunnet for enorme summer hvis vi alle hadde snakket sammen, svarer han engasjert.

Bedre planlegging kan gjøre arbeidet enklere

– Kan du utdype dette med å spare penger ved å snakke mer sammen?

– I RIN-sammenheng er det relevant at ting da kunne blitt bedre tilrettelagt. Kanskje vi også hadde oppnådd produktutvikling, slik at hverdagen til RIN-operatørene ble enklere.

Et annet forhold han reagerer på, er de ulike kravene som stilles til ferdigstilling av nyanlegg.

– Fortsatt, i 2026, opplever vi anbud som ikke inneholder beskrivelser av trykkprøving eller sluttkontroll utført av en nøytral tredjepart, for eksempel. Det er merkelig, både fra ledningseiers og entreprenørs side, at det ikke skal være krav om at en uavhengig tredjepart verifiserer og godkjenner ledningen. Jeg tror dette er en kime til utfordringer.

Han fortsetter: – Det er jo også veldig rart at det er entreprenørene som skal prise sluttkontrollen, og at kostnaden ikke skal deles mellom entreprenør og ledningseier. Jeg har ikke noe endelig svar på hvordan dette kan løses, men slik det er nå, kan det bli litt bukk og havresekk.

– Det er sikkert mange meninger om dette, men jeg tror vi enten må bestemme oss for at det skal være en uavhengig tredjepart, og finne et system som fungerer for det, eller så må vi være enige om at alt er greit.

Det er sluttproduktet som teller

Som teknisk sjef i PAM Norge er Bjerke engasjert i alt fra kunnskap og generell kunnskapsformidling til produktopplæring.

– Det vesentlige er at alt henger sammen, også trykkprøving og kamerainspeksjon. Det er sluttproduktet som avgjør om det vi bygger i dag, vil vare i 100 år.

PAM Norge er inne på det samme i artikkelen «Dagens feil ble bestemt for 50 år siden». Den innledes slik: «Feil på vannledningsnettet starter som oftest med helt vanlige valg i planlegging, prosjektering og bygging. Trondheim har ledninger fra 1800-tallet, men der er det ledningene fra 1970-tallet som ryker oftest i dag.»

Fagkunnskap ikke bare på skolebenken

Kunnskap henger også sammen med kravene til formell utdanning. Vi lever i et samfunn med høye utdanningskrav og et sterkt utdanningsjag. Samtidig stilles det ingen krav til formell utdanning for å arbeide med drift og vedlikehold av noe av samfunnets aller viktigste infrastruktur.

Bjerke er likevel opptatt av at strengere utdanningskrav ikke nødvendigvis er hele svaret.

– I vår bransje har vi vært ganske flinke til å ta vare på dem som ikke har formell utdanning. Det må vi ikke glemme. Det er altfor mange bransjer i Norge som har kastet dem uten utdanning under bussen. Vi skal være forsiktige med utdanningskrav som gjør at vi slutter å slippe til dem som ikke lykkes i skoleverket. Det er mye bra kunnskap og mange dyktige folk der ute som vi må huske å ta vare på, minner han om.

Må bygge mer – og smartere

Med dette er vi tilbake til temaet for konferansen Infraløftet. Vann og avløp er kritisk infrastruktur, også i NATO-sammenheng. Fungerende og robuste vann- og avløpssystemer er avgjørende for samfunnets evne til å håndtere kriser og en eventuell krig.

– Det tilsier at vi faktisk må satse mer på vann og avløp i årene som kommer, for å ruste samfunnet til å tåle mer i en eventuell krise. Da kan vi ikke legge fra oss kravene her og nå for å bygge mer og bedre. Samtidig må vi nok være forberedt på å bygge mer for mindre. Forutsetningen er å finne smartere måter å gjøre ting på. Da må RIN-operatørene bidra, kanskje i en litt tidligere fase, reflekterer fagmannen.

Uavhengig kontroll blir stadig viktigere

Som representant for en leverandør til ledningsnettet reflekterer Ole Jakob Bjerke også over faren ved å ta snarveier som kan virke rimeligere her og nå, men som på sikt kan koste dyrt.

– RIN-operatørene som uavhengig tredjepart vil nok bli enda viktigere i årene fremover.

Han peker på at markedet er i endring.

– Verden har blitt et mindre og mindre sted. Det er en reell fare for at det dukker opp produkter på det norske markedet som vi ikke har full kontroll på, heller ikke når det gjelder kvaliteten. Da er det i hvert fall viktig at alt trykkprøves og inspiseres. I den sammenhengen vil videoinspeksjon bli mer og mer aktuelt.

– VA-Norge trenger et sterkt RIN?

– Ja, vi har behov for RIN, og vi har behov for å bygge samarbeid på tvers. Vi må jobbe for å heve kvaliteten sammen. I duktilverdenen mangler vi for eksempel en mal for rapportering ved videoinspeksjon. Det kan ikke vi som leverandør gjøre. Men når det arbeidet starter, skal vi avgjort være delaktige, understreker teknisk sjef i PAM Norge, Ole Jakob Bjerke.