Slamsuging og avfallshåndtering: Hva når sugebilen er full, innholdet må håndteres riktig – men det er uklart hva massene skal klassifiseres som eller hvor de kan leveres? RINs nye faggruppe for slamsuging og avfallshåndtering skal bidra til mer kunnskap, tydeligere rammer og løsninger som fungerer i praksis.

Slamsuging er en viktig del av hverdagen for mange av RINs medlemsbedrifter. Oppdragene kan omfatte alt fra sandfang og fett til oljeholdig avfall og andre masser hvor både innhold, klassifisering og riktig leveringssted kan være krevende. Samtidig skjerpes kravene til hva som samles opp og hvordan det håndteres. 

Miljødirektoratet har blant annet foreslått nye krav til drift, tømming og vedlikehold av sandfang langs vei. Formålet er å hindre at forurensende stoffer føres videre til avløpsanlegg, avløpsslam, vassdrag og fjorder. Forslaget har vært på høring og inngår i arbeidet med nytt regelverk.

For RINs medlemmer som utfører jobben ute i felt, er utfordringen svært konkret: Når innholdet først er kommet på tanken, må det leveres et sted.

Først må utfordringene kartlegges

Dette var utgangspunktet da faggruppen og andre interesserte samlet seg under RINs fagtreff i Stjørdal i august. Mens RINs andre faggrupper delte kunnskap gjennom foredrag, benyttet faggruppen Slamsuging og avfallshåndtering anledningen til å snakke gjennom utfordringer, erfaringer og definere oppgaver de bør prioritere.

Faggruppen ledes av Kai Rune Aulie, daglig leder i Tette Avløp AS. I en artikkel tidligere i år beskrev han viktigheten av seriøsitet, felles retningslinjer og ryddighet i bransjen.

– Firmaene har selv ansvaret for å overholde lover og regelverk. Men forventninger og holdninger på tvers av bransjen er viktige. Dette må vi avklare og samarbeide om. Spesielt viktig blir det fordi vi har kunder som ikke vet hvordan ting skal håndteres. Da må vi være den rådgivende parten, ellers kan dette gå galt. Vi er viktige på flere områder. Det må vi ta inn over oss, understreket Aulie da.

Blant temaene i samtalen under fagtreffet var de store geografiske variasjonene. Et avfallsslag som kan leveres uten store problemer ett sted, kan være svært vanskelig å bli kvitt et annet. Tilgangen på mottak varierer, og det gjør også hvordan massene klassifiseres og hvilke krav som stilles. Derfor peker kartlegging seg ut som en naturlig første oppgave. Hvilke avfallstyper skaper oftest problemer? Hvor oppstår problemene, og hvilke mottaksmuligheter finnes i de ulike delene av landet?

Et mulig utgangspunkt er å kartlegge de ti vanligste avfallstypene. Fett ble blant annet trukket frem som et betydelig problem i Trøndelag, mens andre utfordringer kan være større andre steder. En slik oversikt kan gi RIN et langt mer konkret faktagrunnlag for å prioritere det videre arbeidet.

Operatøren kan ikke stå alene

En gjentakende bekymring er situasjonen som oppstår når bilen er fylt, men det mangler et egnet mottak for massene. Lange transporter eller manglende mottaksmuligheter gir høyere kostnader, mer kjøring og dårligere kapasitetsutnyttelse. Blant fraksjonene som ble trukket frem som særlig krevende, var fett, oljeholdig avfall og masser fra sandfang. I praksis består lasten dessuten ofte av blandede produkter, noe som kan gjøre både klassifisering og levering vanskeligere.

For en mindre slamsugerbedrift er det vanskelig å påvirke mottaksanlegg, kommuner og andre store aktører alene. Her kan RIN få en viktig rolle som nøytral bransjeaktør. Med et bedre faktagrunnlag kan organisasjonen ta opp problemene med mottak og kommuner og bidra til dialog om løsninger der kapasitet eller mottaksmuligheter mangler. På sikt kan dette også gi grunnlag for å løfte behovet for nye eller bedre mottaksløsninger overfor myndigheter og andre beslutningstakere.

En annen aktuell oppgave er å se nærmere på hva strengere krav faktisk innebærer. Hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser får de for operatørene og mottaksanleggene? Og kan nye krav samtidig skape grunnlag for investeringer i nye løsninger, kapasitet eller behandlingsteknologi?

Like krav for like konkurransevilkår

Et annet tydelig budskap fra møtet var behovet for mer ensartet praksis. Bedrifter som bruker tid og penger på dokumentasjon, korrekt håndtering og levering til godkjente mottak, må kunne konkurrere på samme vilkår som andre. Dersom kravene praktiseres ulikt, eller det finnes muligheter for å velge enklere og billigere disponering av massene, blir konkurransevilkårene skjeve.

For farlig avfall finnes det allerede klare krav til blant annet deklarering og videre håndtering. Avfallsbesitter har ansvar for korrekt deklarering, og regelverket stiller også krav ved transport og mottak av farlig avfall. Samtalen på Stjørdal viste samtidig et ønske om bedre sporbarhet også i situasjoner der klassifiseringen ikke er like opplagt.

Her ble både deklarering, tydeligere definisjoner og bedre krav i anbud trukket frem. De som kjøper tjenestene – kommunale så vel som private oppdragsgivere – har en viktig rolle. Krav til lovlig håndtering og dokumentasjon bør inn allerede når oppdraget lyses ut, og de må følges opp etterpå. En konkret oppgave kan derfor være å utarbeide en oversikt eller veiledning over krav som kommuner og andre bestillere kan bruke ved kjøp av slike tjenester. Det kan både gjøre det enklere å være en profesjonell bestiller og bidra til mer like konkurransevilkår.

RIN-kvalitet som seriøsitetsstempel

Under møtet ble også muligheten for en tydelig «RIN-kvalitet» løftet frem. Kan det etter hvert utvikles krav eller veiledere som gjør det tydelig hva som forventes av en seriøs RIN-aktør innen slamsuging og avfallshåndtering? Relevante tema kan være kompetanse, dokumentasjon, sporbarhet og hvordan avfallet håndteres fra oppdraget starter til innholdet er levert på riktig sted. 

Har du erfaring med avfall som er vanskelig å klassifisere eller levere, manglende mottak i din region, gode løsninger som andre kan lære av – eller lyst til å bidra aktivt i faggruppen? Da ønsker RIN å høre fra deg. Faggruppen finner du her og her er RINs sekretariat.