Bli medlemNyhetsbrev
  • Norsk Vanns årskonferanse: Lekkasjer, bærekraft og framtidens VA-tjenester

    Publisert:
    8. september 2026

    Oppdatert:
    8. september 2026

    Norsk Vanns årskonferanse på Hamar markerer i år organisasjonens 40-årsjubileum. I den anledning ser en både bakover og fremover. Sentrale tema er beredskap, bærekraft og veien mot 2050.

    At Norsk Vann legger sin årskonferanse med markering av organisasjonens 40-årsjubileum til Hamar, er historisk riktig. Det var her innsatsen startet. Nå, når en vesentlig del av utfordringene handler om avløp, konkretisert for å redde Oslofjorden, er det mye å hente ved å starte med å strekke linjene tilbake til rammene fra Mjøs-aksjonen, som noen av oss fortsatt husker.

    Tirsdagens fagprogram går under overskriften «Bærekraft – det nytter!» og spenner fra økonomi og investeringer til lekkasjereduksjon, miljøkrav og framtidens VA-tjenester. Flere av temaene har nær tilknytning til fagområdene RIN arbeider med.

    Etter velkomst ved Norsk Vanns styreleder Anna Maria Aursund og Hamar-ordfører Vigdis Stensby fortalte Svein Erik Moen, en av organisasjonens stiftere og dens første direktør, om «Norsk Vann 40 år. Bakgrunn, stiftelsesprosess, oppbygging og innsatsområder». Han beskrev en litt annen tid, men med tema som dessverre fortsatt er like aktuelle som da.

    Bærekraft og tre pilarer

    Under bolken «Økonomisk bærekraft – kostnadseffektive løsninger i lys av framtidens utfordringer» innledet Karianne Eide-Longva fra Norsk Vann med de tre dimensjonene økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, de tre dimensjonene som må spille sammen.

    Så kom klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på scenen. Han lovet innledningsvis å være mer inkluderende og mindre politisk enn han ellers ville ha vært, i respekt for den nasjonale landesorgen knyttet til kong Haralds bortgang. Innlegget sitt om hvordan bærekraftige vann- og avløpstjenester kan sikres i et nasjonalt perspektiv, innledet han med å beskrive vann- og avløpstjenestene som en av de viktigste og mest grunnleggende tjenestene vi har, og med voksende oppmerksomhet etter hvert, fordi avløp handler om folkehelse, klima og natur og samfunnssikkerhet, og betydelige investeringer som må håndteres i tiden fremover.

    Bjelland Eriksen avsluttet også med en klar beskjed til bransjen, relatert til avløpsdirektivet og avløpsrensing.

    – Vi jobber tett, sammen med bransjen, for å få nødvendige tilpasninger på plass. Men selv om vi jobber for å få bedre tid, må ikke det tas som et utgangspunkt for at innsatsen kan vente. Det tar tid å utvikle, finansiere og bygge renseanlegg. Derfor er dette et riktig tidspunkt for å komme i gang. Vi har store utslipp, de får vi ikke håndtert med mindre arbeidet med å rense starter, og det så fort som mulig, hilste han forsamlingen, før han takket for seg.

    Innsats og tydelig effekt

    Neste punkt på programmet var foredraget «Fra Mjøsaksjon til redningsaksjon for Oslofjorden – hva kan vi lære av historien?», ved Per Christian Endsjø, tidligere underdirektør i Miljøverndepartementet.

    Han beskrev det innledende arbeidet for å redde Mjøsa tidlig på 1970-tallet. Utfordringene for Mjøsa ble presentert som noe som var den enkeltes personlige ansvar, hvor en ikke kunne lene seg tilbake og overlate ansvaret til andre.

    – Kommunene beveget seg sakte, jordbruket slepte føttene etter seg, kanskje det er noen andre som har ansvaret for dette …? Og industrien, som alle pekte på, halverte utslippene sine, beskrev han.

    Som vi vet, ble Mjøsa reddet og er i dag livskraftig og med sterke lokalsamfunn, som med stolthet kan se tilbake på resultatene av innsatsen.

    Hva så med Oslofjorden per 2026? Han anbefalte at fremfor å vente til forholdene for innsats er perfekte, må vi ta tak i det vi vet, si: Nå må vi handle og bruke det vi har per nå.

    Karianne Eide-Longva, avdelingsleder kompetanse, kommunikasjon og administrasjon, i Norsk Vann. 

    Frøydis Børke, rådgiver VA-økonomi i Norsk Vann, innledet sitt foredrag med å beskrive hvorfor økonomi blir en stadig viktigere faktor.

    – Det er lite som er bærekraftig hvis vi ikke har orden på økonomien vår, sa hun.

    Lekkasjereduksjon og konkret bærekraftsarbeid

    Bolken «Miljømessig bærekraft og sirkulærøkonomi» inneholder flere av dagens mest direkte relevante temaer sett fra RINs ståsted.

    Knut Holen, administrerende direktør i Hias IKS, presenterte virksomhetens arbeid gjennom foredraget «Bærekraft i Hias IKS – hva vi har gjort, hvor står vi i dag og hvordan jobber vi framover?».

    Live Johannessen, virksomhetsleder vann og avløp i Drammen kommune, hadde lekkasjereduksjon som et sentralt tema i foredraget «Hvordan arbeider vi med bærekraft, spesielt med tanke på lekkasjereduksjoner?».

    John Andre Vårdal Nordhus, avdelingsleder VA i Porsgrunn kommune, fulgte opp med «Fra store ord til konkret handling».

    Dette er avgjort innlegg RIN vil komme tilbake til for å vise hvordan kommunene arbeider med å skaffe kunnskap om ledningsnettet, avdekke lekkasjer og andre feil og omsette denne kunnskapen til konkrete tiltak.

    Kravene til VA-tjenestene skjerpes

    Ettermiddagens bolk om sosial bærekraft ble åpnet av Ulf Andersen, statistikksjef i NAV, som spurte hvordan gode VA-tjenester kan sikres i et framtidig kommune-Norge. Kommunal Rapports Agnar Kaarbø og Jakob Blom så deretter på hva kommunekommisjonen kan bety for kommunene og VA-sektoren.

    Guro Landsend Henriksen, partner i Oslo Economics, presenterte «Nytteverdi av skjerpede utslippskrav i revidert avløpsdirektiv».

    Også dette er et tema med tydelig relevans for RINs fagområder. Skjerpede krav til avløpssektoren aktualiserer behovet for god kunnskap om tilstanden i ledningsnettet og for målrettet kartlegging, kontroll og vedlikehold.

    Vannforsyning under krevende forhold

    I dagens siste fagbolk, «Refleksjoner og VA-erfaringer fra verden litt utenfor oss», fortalte Frøydis Sjøvold fra Longyearbyen lokalstyre om «Vannforsyningen på Svalbard – når nødvann blir «normalvann»».

    Markus Rawcliffe fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune avsluttet programmet med en orientering om IWA og IWA Norge.

    Bærekraftbegrepets mor, Gro Harlem Brundtland, snakket om å handle lokalt og tenke globalt. Han trakk trådene fra lokale initiativ til det store utlandet. IWA er verdens største nettverk for vannsektoren. Den tilsvarer det Norsk Vann gjør i Norge, men vier sin innsats til hele verden. Markus Rawcliffe trakk også trådene over til tema i Norsk Vanns årskonferanse dag to. Følg med for mer.

    Norsk Vanns årskonferanser er et høydepunkt for mange. Her fra registreringen før start, første dag.