For RINs medlemmer kan Trond Alm være mest kjent som leder av foreningens styre. Bak seg har han imidlertid et langt liv i innsatsen for vår livsviktige VA-infrastruktur, og han deler med glede fra sin kunnskap.

Nylig ble Trond Alm intervjuet av Olimb Anlegg. Temaet var hans beste tips om stikkledninger, han fortalte også hvordan stikkledningsboring sikret vann for fremtiden i en bygård fra 1800-tallet. Og ja, bildet over er et motiv rørinspektører har sett før; innvendig en reell stikkledning. Både tekst og bilder fra Olimb Anlegg, ved Jørn Søderholm.

Temaet kort oppsummert

• Stikkledningsboring gjør det mulig å etablere eller skifte ut stikkledninger fra kjeller til kum, uten graving i gata.
• Metoden er godt egnet i tett bybebyggelse, der graving er dyrt, tidkrevende og forstyrrer trafikk.

Stikkledningsboring er en gravefri metode for etablering og utskifting av stikkledninger, der nye rør bores fra kjeller eller gravegrop og fram til kommunal hovedledning. Forutsetning er blant annet rørinspeksjon. VA-spesialist og rørinspeksjonsentusiast Trond Alm er imponert over presisjonen ved metoden.

Norske bygg er knyttet til VA-nettet med anslagsvis 180 000 kilometer stikkledninger. Mye av det er i dårlig forfatning. Gjennom erfaring med rørinspeksjon siden tidlig på 90-tallet har Trond Alm sett mye av det.
– Vannledningen din står ofte i stil med avløpet ut. Ofte fra samme årstall som bygget, laget av materialer som ikke er evigvarende. Det kan være kobber, galvaniserte rør eller tidlige PE-ledninger fra slutten av 1950-tallet, ofte med dårlige skjøter, sier Alm.
Han har jobbet med rørinspeksjon i 20 år, og driver i dag et eget rådgivningsfirma i VA-bransjen.

Stikkledning og ansvar

En stikkledning er eiendommens egen ledning fram til kommunens hovedledning i gata. Det er som regel huseier som har ansvaret for at stikkledningen er i orden.
– Stikkledninger kan ligge i gata, under fortauet eller i verste fall under en jernbane eller vei. Da begynner det å bli et problem med graving, sier Alm.
Noen få kommuner har begynt å overta ansvaret for stikkledninger, men i hovedsak er disse et privat ansvar.

Slik oppdages en dårlig stikkledning

Byggeår er ofte den første indikatoren, ifølge Alm. Er huset satt opp mellom 1940 og 1960, er det ofte betong eller tegl i avløpet og lignende alder på vannledningen.
Vanlige skader er korrosjon på støpejern og tæring i betongrør. Enkelte glaserte teglrør stammer helt tilbake til 1800-tallet, og kan fortsatt være i drift dersom massene rundt er stabile.
Som huseier kan man selv legge merke til enkelte tegn, som susing i rørene eller kondens, som kan tyde på en lekkasje i nærheten. I noen tilfeller vil lekkasjer på stikkledning oppdages ved lekkasjesøk på kommunens ledninger, og da gis det ofte pålegg til byggeieren om å utbedre dette.
En fullstendig rørinspeksjon av stikkledningen gjøres normalt ved å filme fra en kum utenfor bygget, både mot hovedledningen og inn mot huset. Varighet varierer med lengde og kompleksitet, men tar ofte rundt en time.
– En rørinspeksjon er ferskvare. Den burde egentlig foreligge ved alle eierskifter, på linje med el-kontroll og tilstandsrapport for øvrig. Der er praksisen alt for dårlig i dag, mener Trond Alm.

Stikkledningsboring – i stedet for graving

Nylig var Alm engasjert som rådgiver for eiendomsforvalteren på et bygg i Oslo sentrum, der det trengtes økt kapasitet på vann til et sprinkleranlegg. Eksisterende vanninntak var bare 40 mm, og alt for lite til formålet. Et gravetilbud var vurdert som lite hensiktsmessig i en sentrumsgate.
Alm anbefalte i stedet at Olimb Anlegg boret inn to nye stikkledninger samtidig fra kjelleren: En ny sprinklerledning og en oppgradert ledning på forbruksvann økt fra 40 til 63 mm.
Boringen ble utført med en presisjon Alm selv omtaler som imponerende.
– Vi traff blink på sprinkleranleggets inntak, med et avvik på bare én til to millimeter. Det er bulls eye. Jeg er mektig imponert, sier han.
Metoden innebærer at hele arbeidet gjøres fra innsiden av bygget, uten å grave i gata eller forstyrre trafikken utenfor. For bygg i tett bybebyggelse, hvor graving ofte betyr stengte gater og krevende dialog med kommunen, mener Alm at stikkledningsboring bør vurderes langt oftere, både ved nyetablering og utskifting av gamle ledninger.
– Det ble mye billigere å gjøre det på denne måten enn å grave. Og det er jo ingen spor oppå bakken, sier han.