Hvor går veien videre for RIN, hva skal organisasjonen hete, og hvordan kan vi ta vare på det RIN er og har vært, samtidig som organisasjonen er en relevant aktør og bidragsyter ti år frem i tid?

Det var temaet for et møte RINs styreleder, Trond Alm, inviterte Reidar Kveine og Peer Christian Nordby, de to forrige styrelederne, til like før sommerferien. Fremover, og spesielt på RINs årsmøte i Stjørdal 25.august (ettermiddagen før fagtreffet!), er alle RINs medlemmer invitert til å snakke om det samme – og til å være med på flertallsavgjørelsene.

Et navn som rommer mer

Det er allerede tatt initiativ til å endre navnet på organisasjonen. Det er lenge siden navnet Rørinspeksjon Norge var dekkende for bredden i RINs faggrupper og bidrag. I dag arbeider RIN også med spyling av hovedledninger, rørinspeksjon og spyling av stikkledninger, lekkasjekontroll og trasésøk, tetthetsprøving og desinfisering samt slamsuging og avfallshåndtering. Med stor sannsynlighet kommer også flere vannrelaterte arbeidsområder til å bli en del av RINs ansvarsområde. Hvordan skal vi klare å fange opp bredden i innsatsen i et nytt navn?

Dette blir et tema under årsmøtet i Stjørdal 25.8. Forbered deg til diskusjonen og send gjerne inn forslag til nytt navn!

Hvordan vokse videre?

Men utover dette: Hvordan skal RIN jobbe videre og engasjere nye medlemmer og faggrupper?

I Norge er RIN den ene aktøren som er opptatt av driftsoperatørene. Uten RIN ville virkeligheten vært en helt annen. Samtidig er mulighetene for driftsoperatørenes faglige innsats direkte koblet til arbeidet rådgiverne og entreprenørene gjør, og til bestillernes kunnskap. Bedre dialog mellom alle aktørene har vært et viktig tema lenge, spesielt knyttet til feil ved nyanlegg.

Reidar Kveine, VA-ingeniør i Bærum og RINs forrige styreleder, er blant dem som ivrer for et bestillerkurs i regi av RIN. Kan et slikt kurs også være en inngang til å nå disse målgruppene og rekruttere medlemmer derfra?

Forbedringsmuligheter i alle ledd

Tidligere i vår publiserte Norsk Vann sin rapport om feil på nyanlegg, som også RIN har bidratt til. Rapporten dokumenterer det RIN har snakket om i minst 20 år (ref. Trond): Det gjøres for mange feil på nye anlegg. Som Peer Christian Nordby minnet om i møtet med Trond og Reidar: Spesielt med tanke på de enorme investeringene som skal gjøres fremover, er det stadig viktigere at jobben gjøres riktig første gang, når ledningene legges.

Rapporten peker imidlertid ikke på én enkelt kilde til feilene. Hele næringskjeden har ansvar for at ting ikke blir riktig, helt fra bestillerleddet, via rådgiverne og de prosjekterende, til entreprenørene. For å rette opp dette må aktørene samarbeide bedre og ha større forståelse for hverandre. Ikke minst må bestillerne og rådgiverne få mer praktisk kunnskap enn det mange har i dag.

Når bestilleren aldri har sett ned i en kum

Et annet tema i møtet var at folk tidligere startet med å arbeide i grøft. Derfra gikk de videre til kontorarbeid, også i kommunene. Nå går veien rett fra utdanningsinstitusjonene til rådgiverbedrifter og kommunale kontorer. Det gjør at bestillere og prosjekterende i stor grad mangler forståelse for hvordan ting fungerer i praksis. Dette resulterer blant annet i at anlegg mangler tilkomst for drift og vedlikehold i etterkant.

– Når nyutdannede VA-ingeniører ikke har sett ned i en kum før de kommer ut i kommunen eller et konsulentselskap, er det vesentlig å nå utdanningsinstitusjonene. I entreprenørleddet har det vært en formidabel utvikling de siste årene, både når det gjelder utviklingen av maskiner og utstyr og intern kursing i bedriftene. Entreprenørene har GPS-styrte maskiner og fagbrev, mens de som har ansvar for å tegne ledningsnettet, og de som er bestillere, er uten erfaring fra det praktiske livet.

– De stakkars entreprenørene som legger ledninger med 5 promille fall – jeg ser på dem som kunstnere! Men hvordan når vi utdanningsinstitusjonene? sa Trond.

Et nasjonalt senter må nå hele landet

Etter initiativ fra RIN og en veldig god innsats fra mange aktører er første trinn av Vannsenteret, vårt nasjonale senter for vanninfrastruktur, etablert.

Hvordan kan Vannsenteret bidra i innsatsen, hvordan skal RIN samarbeide med Vannsenteret fremover, og hvordan kan Vannsenteret bli et nasjonalt kompetansesenter i praksis – og ikke bare i navnet?

Driftsoperatørene arbeider i små og større firmaer over hele landet, fra lengst i nord til utposter i vest. Å dekke reise og opphold ved Ås, i tillegg til kursavgifter og lønn, samtidig som selskapene taper inntekter mens folk er på kurs, blir for mange en urealistisk kostnad.

Peer Christian Nordby argumenterer for at kompetansehevende kurs også må gjennomføres rundt om i landet.

Hva slags RIN vil vi ha om ti år?

En tredje – eller er det en fjerde? – utfordring er at innsatsen i RIN i over 30 år har vært dugnadsbasert. Nå er det stadig vanskeligere å få folk til å sitte i styrer og arbeidsgrupper. Når bedriftene blir stadig større, kan det bli lang avstand mellom det administrative og det operative. Dette kan gå utover de ansattes muligheter til å bidra med tid og kompetanse i styrer og faggrupper. Det merker RIN, og det gjør det vanskeligere for organisasjonen å være effektiv.

Trond Alms svar på utfordringen er formulert som et spørsmål: Kan vi lykkes med å verve så mange medlemmer at vi kan ansette en daglig leder?

Hva mener du om alt dette? Send gjerne innspill allerede nå til post@rin-norge.no, ta diskusjonen i RINs Facebook-gruppe og forbered deg til samtalene under årsmøtet!

Velkommen til diskusjon og veien videre!